Kanskje skaffe seg en hund.
Å bygge en veranda hvor vi kunne sitte når vi ble gamle.
Den første morgenen vår som mann og kone lagde James latterlig sterk kaffe, men drakk alt likevel fordi han nektet å innrømme at han hadde ødelagt den.
Vi gikk hånd i hånd gjennom nabolaget og følte oss, merkelig nok, voksne, for nå var vi offisielt gift.
Så grydde den tredje morgenen.
Permisjonen hans var over.
Jeg sto ved siden av ham på den gamle togstasjonen i sentrum, kledd i den gule bomullskjolen han elsket å bruke.
Han sa alltid at den fargen fikk meg til å se ut som solskinn.
Før han gikk ombord på toget, trakk han meg inn i armene sine.
«Neste år,» hvisket han, «skal jeg kjøpe deg den største buketten med gule roser jeg kan finne. Så mange at du ikke engang vil kunne se over dem.»
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 5 av 10
