Det finnes situasjoner som virkelig gjør vondt, i stillhet. En mor som gir alt, som alltid er der … og likevel skapes det noe mellom henne og barnet hennes. Avstand. En kulde som er vanskelig Ã¥ sette navn pÃ¥. Hvis du gÃ¥r gjennom dette eller bare ønsker Ã¥ forstÃ¥ familiedynamikk bedre, vit at psykologi tilbyr verdifulle nøkler. Og fremfor alt forandrer den fullstendig mÃ¥ten vi ser pÃ¥ disse situasjonene.
En konstant tilstedeværelse, denne tingen som vi til slutt ikke lenger ser
Vi legger merke til hva som forandrer seg, aldri hva som forblir. Det er en enkel lov i menneskelig psykologi. Når noen *alltid* er der, tar hjernen til slutt denne tilstedeværelsen for gitt, usynlig. En mors kjærlighet, nettopp fordi den er urokkelig, kan falle inn i denne blindsonen. Dette er ikke bevisst utakknemlighet, det er en automatisk mekanisme. Å forstå at det er allerede mindre å tåle.
Fortsett å lese
Side 1 av 4
