Det var ikke lenger noen tvil.
Naboen min brukte strømmen min.
Og han hadde ikke spurt meg.
Likevel bestemte jeg meg for å ikke bli sint med en gang.
Kanskje han hadde en god grunn.
Kanskje det hadde skjedd noe som betydde at han trengte en rask løsning.
Jeg ville ikke trekke konklusjoner med en gang.
Senere samme dag gikk jeg derfor til baksiden av hagen hans. Han var opptatt med litt arbeid i garasjen sin.
Jeg pekte på den oransje snoren og sa så nonchalant som mulig:
«Hei, jeg tror du har satt støpselet i stikkontakten min. Bare for å være tydelig: det går gjennom strømmåleren min.»
Jeg forventet faktisk at han skulle bli forskrekket og be om unnskyldning med en gang.
Men han lo.
«Å, det er bare litt strøm», sa han.
Jeg stoppet opp et øyeblikk.
Reaksjonen hans fikk meg til å tenke på mer enn bare selve ledningen.
Ikke fordi jeg bekymret meg for noen få euro for strøm.
Det handlet om prinsippet for meg.
Hvis du bruker noe fra noen, spør du først.
Men jeg ville ikke krangle med naboen min.
Så jeg trakk på skuldrene og bestemte meg for å løse det praktisk.
Jeg plasserte en liten låsbar dekselplate over utendørsstikkontakten min.
Ingen sint tone.
Ingen stor diskusjon.
Ingen bebreidelser.
Bare en enkel måte å sikre at ingen bare kan bruke stikkontakten lenger.
Så gikk jeg inn igjen.
Jeg trodde at alt var løst med det.
Men neste morgen fant jeg noe i postkassen min som ville få meg til å se helt annerledes på situasjonen.
Da jeg åpnet postkassen min, så jeg en brettet lapp ligge der.
Jeg kjente umiddelbart igjen naboens håndskrift.
Min første tanke var at han var sint.
Kanskje han hadde oppfattet det som en fornærmelse å trekke ut stikkontakten.
Kanskje han syntes jeg overdrev.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 3 av 8
