Med en lett spenning i magen brettet jeg ut papiret.
Men jeg hadde absolutt ikke forventet det jeg leste.
Det var en unnskyldning.
Naboen min skrev at han hadde tenkt over det igjen senere og innsett at han hadde håndtert det feil.
Han innrømmet at han burde ha spurt meg først før han brukte strømmen min.
Han skrev at han på den tiden først og fremst hadde vært fokusert på arbeidet sitt og ikke hadde tenkt på konsekvensene.
Og jo lenger han hadde tenkt på det, desto mer ukomfortabel følte han seg med det.
Han håpet at jeg ikke ville holde det mot ham, og at vi bare kunne legge det bak oss.
Jeg sto der en stund med lappen i hendene.
For å være ærlig, kjente jeg irritasjonen sakte forsvinne.
For til syvende og sist var det ikke selve feilen som plaget meg.
Det var følelsen av at noen ikke ville ta ansvar.
Og naboen min gjorde akkurat det motsatte.
Han hadde innrømmet feilen sin.
Uten å komme med unnskyldninger.
Uten å legge skylden på noen andre.
Bare ærlig.
Samme ettermiddag bestemte jeg meg for å dra til ham.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Fortsett å lese
Side 4 av 8
Side 4 av 8
