BMI = vekt i kilogram / høyde i meter²
Hvis en person for eksempel veier 70 kg og er 1,75 meter høy, blir beregningen:
70 / (1,75 × 1,75) = 22,9
Dette tallet kan deretter sammenlignes med de vanlige BMI-kategoriene for voksne.
De vanlige BMI-kategoriene
For voksne brukes vanligvis følgende intervaller:
- Under 18,5: undervekt
- 18,5–24,9: normalvekt
- 25,0–29,9: overvekt
- 30 eller høyere: fedme
Disse grensene er nyttige som et generelt verktøy, men de forteller ikke hele historien om en persons helse.
BMI bør derfor ikke brukes som en diagnose eller som et direkte mål på hvor mye fett en person har.
Hvorfor BMI har begrensninger
BMI tar bare hensyn til høyde og kroppsvekt. Det skiller ikke mellom muskler, fett, knokler og andre vev.
Dette betyr at en person med mye muskelmasse kan få en høy BMI selv om fettmengden er relativt lav.
På den andre siden kan en person ha en BMI innenfor normalområdet og likevel ha en ugunstig fordeling av kroppsfett.
Derfor kan andre mål, som midjemål og vurdering av kroppssammensetning, gi ytterligere informasjon.
Midjemål kan også være relevant
Hvor kroppen lagrer fett, kan ha betydning for helsen. Fett som samler seg rundt magen er blant annet forbundet med økt risiko for flere metabolske og hjerte-kar-relaterte problemer.
Midjemål kan derfor brukes sammen med BMI som en del av en bredere vurdering.
Det er likevel viktig å huske at også midjemål påvirkes av blant annet kroppstype, alder og kjønn, og at én enkelt måling ikke bør brukes til å trekke bastante konklusjoner.
Alder påvirker også kroppen
Kroppens sammensetning forandrer seg gjennom livet.
Med økende alder kan muskelmassen gradvis reduseres samtidig som fettfordelingen endres. Derfor kan en vekt som var naturlig for en person i 20-årene, ikke nødvendigvis være et realistisk eller relevant mål mange år senere.
Hos barn og ungdom brukes BMI dessuten på en annen måte enn hos voksne. Her må høyde, alder og kjønn vurderes sammen, og BMI tolkes etter aldersspesifikke vekstkurver.
Muskelmasse og fysisk aktivitet
Personer som trener regelmessig, spesielt styrketrening, kan ha høyere kroppsvekt på grunn av større muskelmasse.
Dette viser hvorfor det ikke alltid er hensiktsmessig å forsøke å nå et bestemt tall på badevekten.
Regelmessig fysisk aktivitet har mange helsefordeler uavhengig av om vekten endres betydelig. Styrketrening kan blant annet bidra til å bevare muskelmasse, mens kondisjonstrening støtter hjerte- og lungefunksjonen.
Et godt mål kan derfor være å fokusere på funksjon, styrke, kondisjon og gode vaner fremfor bare kilo.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 2 av 4
