For eksempel spør de:
«Hva skal vi ta med til ham?»
Men pasientens svar kan være overraskende enkelt.
Jeg vil bare ha den suppen fra før i tiden.
Eller:
Kan du lage potetmos slik mamma pleide å lage?
Eller:
Jeg vil smake på den kaken én gang til.
I slike øyeblikk blir det tydelig at selve retten bare er en del av historien.
Minnet bak det er ofte mye viktigere.
Lukten av mat kan vekke minner.
Duft spiller en spesiell rolle i dette.
Alle som noen gang har luktet et bestemt måltid og plutselig tenkt på barndommen sin, vet hvor kraftig dette kan være.
Lukten av stekt løk, ferskt brød, suppe, kanel eller en lapskaus kan umiddelbart transportere noen tilbake til en annen tid.
I et helsevesen kan det derfor være spesielt verdifullt å la en pasient oppleve en kjent duft.
Ikke alltid for å servere et stort måltid, men noen ganger bare for å tilberede noe lite med en gjenkjennelig aroma.
Det kan få i gang en samtale.
Moren min lagde alltid dette på søndager.
Faren min kunne lage denne retten på en fantastisk måte.
Vi pleide å spise dette til jul.
På denne måten blir et måltid plutselig en dør til minner.
Familien spiller ofte en viktig rolle
Dessuten, når en pasient ber om en spesifikk rett, kan dette være en flott mulighet for familiemedlemmer til å engasjere seg.
En datter kan prøve å finne ut morens oppskrift.
En sønn kan fortelle hvordan faren hans pleide å lage mat.
Et barnebarn kan være med på å lage en favorittkake.
Dessuten trenger ikke resultatet å være perfekt.
Å tilberede det sammen, lukte på aromaene og mimre kan være minst like verdifullt som selve måltidet.
Jeg vil smake den en gang til.
Ifølge kokken er dette noen ganger de mest rørende øyeblikkene.
En pasient som nesten ikke spiser lenger, kan plutselig indikere at han eller hun vil smake på en bestemt rett én gang til.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 4 av 6
