Ifølge ham velger pasientene ofte retter som virker helt vanlige ved første øyekast. Ingen kompliserte ingredienser og ingen gastronomiske kreasjoner, men mat knyttet til minner.
Noen ganger innebærer det potetmos med saus. Noen ganger er det en enkel suppe, en lapskaus, pasta eller en rett noen pleide å ha hjemme.
Til syvende og sist handler det ikke bare om hva som er på tallerkenen.
Det handler om hva maten får noen til å føle.
Hvorfor mat kan bli så spesiell på slutten av livet
For friske mennesker er det ofte en selvfølge å spise. Vi spiser fordi vi er sultne, fordi det er sosialt, eller fordi vi liker en bestemt smak.
Innen palliativ behandling kan det endre seg fullstendig.
Appetitten kan reduseres betydelig på grunn av sykdom, behandlinger, tretthet eller endringer i kroppen. Noen pasienter har svært liten appetitt eller tåler ikke lenger visse matvarer.
Side 2 av 6
