Den aktuelle flåttarten: Hyalomma marginatum
Hyalomma marginatum er en flåttart som skiller seg fra mange av de vanligste flåttene folk kjenner fra Europa.
Den er relativt stor som voksen og har karakteristiske bein med lyse og mørke partier. Arten er kjent som en av vektorene som kan overføre CCHF-viruset.
Franske myndigheter opplyser at Hyalomma marginatum finnes i Sør-Frankrike og på Korsika. Arten har vært etablert på Korsika i flere tiår og er også dokumentert langs deler av den franske middelhavskysten.
Dette betyr ikke at alle Hyalomma-flått er infiserte.
Det betyr heller ikke at alle flåttbitt innebærer risiko for Krim-Kongo-hemoragisk feber.
Risikoen avhenger blant annet av om flåtten bærer viruset, hvor mennesker oppholder seg og hvilken kontakt de har med flått og dyr.
Når ble viruset oppdaget i franske flått?
I oktober 2023 ble CCHF-virus påvist i Hyalomma marginatum-flått som var samlet inn fra storfe i Pyrénées-Orientales. Senere ble viruset også påvist i tilsvarende flått samlet inn fra storfe i slakterier på Korsika.
Dette var første gang viruset ble dokumentert direkte i flått i Frankrike. Analysene ble utført gjennom forskningsarbeid fra blant annet CIRAD, og resultatene ble bekreftet av det franske nasjonale referansesenteret for virale hemoragiske febersykdommer ved Institut Pasteur.
Funnet var viktig fordi det viste at viruset ikke bare kunne påvises indirekte gjennom antistoffer hos dyr, men faktisk var til stede i en kjent vektor på fransk territorium.
Ingen grunn til å tro at et stort utbrudd allerede er i gang
Et viktig poeng blir ofte borte når slike nyheter omtales.
Påvisning av et virus i en flått er ikke det samme som et menneskelig sykdomsutbrudd.
Franske helsemyndigheter har uttrykkelig opplyst at ingen menneskelige, lokalt ervervede tilfeller var diagnostisert i Frankrike.
Dette betyr at funnet først og fremst er et overvåkingssignal.
Helsemyndighetene ønsker å vite hvor flåtten finnes, hvor ofte viruset forekommer i flått, hvilke dyr som kan ha vært eksponert, og om det over tid oppstår menneskelige tilfeller.
Slike undersøkelser er viktige fordi smittsomme sykdommer ikke alltid respekterer landegrenser eller tidligere antatte utbredelsesområder.
Tegn på at viruset har sirkulert blant dyr
Senere forskning fra CIRAD har gitt ytterligere informasjon om situasjonen.
I en studie av mer enn 10 000 blodprøver fra storfe og ville dyr i Sør-Frankrike fant forskerne antistoffer mot CCHF-virus hos omtrent 2 prosent av storfe og 2,25 prosent av undersøkte ville dyr. Antistoffer tyder på at dyrene tidligere har vært i kontakt med viruset.
Dette betyr ikke at dyrene nødvendigvis var syke.
Hos mange dyr kan infeksjonen forløpe uten tydelige symptomer. Men funnene er interessante fordi de gir ytterligere indikasjoner på at viruset har vært i sirkulasjon i miljøet.
Hvilken rolle spiller dyr?
Dyr spiller en viktig rolle i livssyklusen til CCHF-viruset.
Flått kan smitte når de suger blod fra infiserte dyr. Viruset kan deretter bli værende i flåtten og overføres videre når den biter et nytt vertsdyr eller et menneske.
Store pattedyr, blant annet husdyr og ville dyr, kan derfor være viktige verter for flått.
Mennesker kommer inn i denne syklusen først og fremst gjennom kontakt med infiserte flått eller gjennom kontakt med blod og vev fra infiserte dyr under bestemte situasjoner.
Dette er en av grunnene til at enkelte yrkesgrupper kan ha større eksponering enn befolkningen generelt.
Hvem kan være mest utsatt?
Personer som arbeider med dyr eller oppholder seg mye i områder der Hyalomma-flått finnes, kan ha større mulighet for kontakt med flått.
Dette kan blant annet gjelde:
- bønder og husdyrholdere
- veterinærer og personer som arbeider med dyr
- slakteriarbeidere
- personer som arbeider utendørs
- jegere
- turgåere
- personer som arbeider i vegetasjon og gressområder
Det betyr ikke at disse gruppene nødvendigvis vil bli smittet. Det betyr bare at forebyggende tiltak er spesielt viktige når eksponeringen er høyere.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 2 av 6
