Først senere, da han tenkte rolig over det, gikk det opp for ham hvor naturlig han hadde hoppet over tillatelsen min.
Jeg sa til ham at jeg ikke var så bekymret for strømforbruket.
Det handlet om noe mye enklere.
«Du kunne bare ha spurt», sa jeg.
Han nikket.
«Jeg vet det. Du har rett.»
Det var egentlig alt jeg ville høre.
Ikke fordi jeg trengte en unnskyldning for å ha rett.
Men fordi jeg ville vite at han forsto hvorfor det plaget meg.
Så skiftet samtalen sakte tema.
Vi begynte å snakke om oppussingen, om husene våre, og om hvor lett små misforståelser kan oppstå mellom naboer.
Jo lenger vi snakket, desto mer innså jeg at vi begge egentlig ville det samme.
Et rolig nabolag.
Et godt forhold til menneskene rundt oss.
Og spesielt ingen unødvendige krangler om småting.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 6 av 8
