Så kan du øve på det på forhånd.
Årene gikk.
Og så kom julen.
Kvinnen hadde stått opp tidlig for å lage mat. Alt var klart på kjøkkenet. Ovnen varmet seg opp, bordet måtte fortsatt dekkes, og på benken sto en bolle med ingrediensene hun ville bruke til julemiddagen.
Mannen hennes sov fortsatt oppe.
Hun så på klokken.
Så så hun på vekten.
Så tilbake til trappen.
Og plutselig fikk hun en idé.
Det var ikke en moden, fornuftig eller spesielt elegant tanke.
Men det var en tanke hun knapt kunne ignorere etter alle disse årene.
Hun så seg rundt en siste gang og gikk forsiktig opp trappen.
Mannen hennes sov tungt.
Klærne hans for den morgenen lå utstrakt på stolen ved siden av sengen.
Hun tok underbuksen hans, plasserte forsiktig en av innvollene fra bollen inni, og la deretter plagget nøyaktig tilbake på plass.
Så gikk hun ned trappen igjen så rolig som mulig.
Hun fortsatte å lage mat som om ingenting hadde skjedd.
Litt senere hørte hun mannen sin komme ned trappen.
«God morgen», sa han søvnig.
“God morgen.”
Han ga henne et kyss.
God jul.
Han plukket opp kaffen sin.
Lukter godt.
“Takk skal du ha.”
Han tok noen slurker og gikk deretter tilbake ovenpå for å kle på seg.
Kona hans prøvde å holde ansiktet rett.
Så hørte hun fra soverommet lyden hun allerede hadde hørt tusenvis av ganger.
Den forble stille i noen sekunder.
Og så runget et stort skrik.
«HVA ER DETTE?»
Hun måtte legge hånden over munnen.
Hun hørte en subbing ovenpå.
En dør åpnet seg.
Så raske skritt mot badet.
Kvinnen sto på kjøkkenet og skalv av latter.
Hun prøvde å roe seg ned.
Etter noen minutter ble det stille.
Veldig stille.
Så hørte hun langsomme skritt i trappen.
Mannen hennes kom ned trappen.
Ansiktet hans var blekt.
Han så ut som om han nettopp hadde opplevd noe han ville måtte tenke på resten av livet.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 4 av 5
