Beskrivelsene hans ble kjent gjennom boken hans *Proof of Heaven*, som ble utgitt i 2012. I den snakker han utførlig om sykdommen sin, komaen sin og betydningen han gir opplevelsene sine.
Andre forskere studerer nær-døden-opplevelser.
Alexander er ikke den eneste som er interessert i nær-døden-opplevelser. Den amerikanske psykiateren Raymond Moody populariserte emnet allerede på 1970-tallet med boken sin *Life After Life*. Han samlet historier fra folk som snakket om ekstraordinære opplevelser etter en livstruende situasjon.
Mange beskriver lignende elementer, som en følelse av fred, et sterkt lys, å oppfatte omgivelsene fra et annet perspektiv eller å møte avdøde kjære. Innholdet i disse opplevelsene varierer imidlertid sterkt fra person til person.
Det at slike historier dukker opp igjen gjør dem interessante for forskere. Det beviser imidlertid ikke automatisk at bevisstheten vedvarer etter døden.
Hva sier vitenskapen om disse opplevelsene?
Nær-døden-opplevelser er et tema for vitenskapelig forskning. Det finnes flere mulige forklaringer på bildene og følelsene folk rapporterer under slike opplevelser. Endringer i hjerneaktivitet, oksygenmangel, forstyrrelser i søvn-våken-syklusen og konsekvensene av alvorlig sykdom kan muligens spille en rolle.
Det er også debatt rundt Alexanders historie. Han hevder at opplevelsen hans skjedde da hjernen hans var alvorlig skadet, og at hendelsene derfor ikke bare kan forklares som en drøm eller hallusinasjon. Andre forskere påpeker at det ikke er nøyaktig fastslått når opplevelsen hans oppsto og hvilken hjerneaktivitet som fortsatt var til stede på det tidspunktet.
Til dags dato finnes det ingen overbevisende vitenskapelige bevis som viser at hans erfaring viser at bevissthet kan vedvare uavhengig av hjernen. Samtidig er de nøyaktige årsakene til noen aspekter ved nær-døden-opplevelser fortsatt gjenstand for forskning.
Side 3 av 4
