Og sentrum av min verden de siste fire månedene.
Jeg så på testen igjen.
Hendene mine skalv.
Ikke bare fordi jeg var redd.
Men fordi jeg plutselig forsto at ingenting noen gang ville bli det samme igjen.
Telefonen min vibrerte på bordet.
En melding fra Alex.
Jeg gleder meg til å se deg i kveld. Jeg har noe spesielt planlagt.
Jeg stirret på den setningen i flere minutter.
Så skrev jeg:
Jeg gleder meg til det.
Men idet jeg sendte meldingen, kjente jeg at magen min snørte seg sammen.
I kveld måtte jeg fortelle ham at han skal bli pappa.
Jeg ante ikke hvordan han ville reagere.
En liten del av meg håpet fortsatt at han ville bli lykkelig.
At han ville ta meg i armene sine.
At han ville si at dette var akkurat det dyttet han trengte for endelig å legge ekteskapet bak seg.
Men en annen del av meg visste bedre.
Fordi Alex hadde forandret seg de siste ukene.
Han kom sjeldnere.
Han ringte mindre.
Meldingene hans ble kortere.
Og hver gang jeg spurte når han endelig ville avslutte ekteskapet sitt, fikk jeg det samme svaret.
Gi meg litt mer tid.
Side 2 av 8
