Den forskjellen virker liten, men kan bety mye psykologisk.
Derfor er ett spørsmål viktig.
Før du flytter, ikke bare spør hvilken behandling som er tilgjengelig.
Spør også:
«Hva har jeg fortsatt lov til å bestemme selv her?»
Kan du opprettholde din egen daglige rutine? Kan du gå ut selvstendig? Kan du bestemme selv når du skal ta imot besøk? Har du lov til å påvirke dine egne måltider eller aktiviteter?
Jo flere svar du får på det spørsmålet, desto større er sjansen for at du beholder din egen identitet til tross for omsorgen.
2. Du kan være omgitt av mennesker og likevel føle deg ensom.
En av de største misoppfatningene om sykehjem er at ensomhet automatisk forsvinner så snart man bor blant andre mennesker.
Dessverre er det ikke alltid tilfelle.
Det kan være dusinvis av mennesker rundt deg, og likevel kan ingen egentlig vite hvordan du føler deg.
I starten er det ofte mye oppmerksomhet.
Familie kommer innom for å hjelpe til med flyttingen. Barn ringer oftere. Barnebarn kommer for å ta en titt av nysgjerrighet. Venner spør hvordan det går.
Men hverdagen utenfor institusjonen fortsetter.
Folk må jobbe. Familier har sine egne bekymringer. Barn må på skole. Barnebarn må på sport og avtaler. Noen ganger bor familien langt unna.
Etter noen måneder kan besøkstidene bli sjeldnere.
Ikke nødvendigvis fordi familien elsker deg mindre.
Men fordi livet går videre.
Og spesielt det kan være smertefullt.
De stille øyeblikkene
Ensomhet ser ikke alltid ut som gråt.
Noen ganger er det bare en beboer som stadig vekk ser på gangen.
Noen sjekker telefonen.
Noen som sier:
De er opptatte, forstår jeg.
Selv om vedkommende egentlig hadde håpet at noen ville komme i dag.
Det kan også bety at du sitter ved siden av andre mennesker under gruppeaktiviteter, men knapt har noen ordentlige samtaler.
Å spise sammen er ikke det samme som å bo sammen.
En TV i et fellesområde er ikke det samme som selskap.
En ansatt som vennlig spør hvordan du har det, erstatter ikke en venn, partner, bror eller søster.
Derfor må sosial kontakt opprettholdes bevisst.
De som flytter på sykehjem trenger noen ganger å bli mer aktive i å vedlikeholde relasjoner.
Planlegg stående telefonsamtaler.
Bli enig med familien om at enkelte dager er besøksdager.
Hold kontakten med gamle venner.
Bruk videosamtaler når avstand er et problem.
Og prøv å knytte nye kontakter også.
Å flytte trenger ikke å bety at det gamle sosiale livet ditt tar slutt.
Men det krever mer planlegging for å holde det i live.
3. Uten et formål kan dager miste meningen sin
En av de mest undervurderte konsekvensene av å flytte til et omsorgsinstitusjon er tapet av det daglige ansvaret.
Hjemme hadde du sannsynligvis ting som måtte gjøres.
Kanskje du lagde kaffe hver morgen.
Kanskje du stelte en hage.
Kanskje du lagde mat til deg selv eller til partneren din.
Kanskje du dro og handlet matvarer.
Kanskje du gledet deg til markedet på lørdag.
Kanskje du ringte en venn hver uke.
Det virker som små ting.
Men små ting gir struktur til livet.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 4 av 8
