Benny hadde ikke tatt bort sorgen hennes, men han hadde sørget for at hun ikke måtte bære den alene. Han sov mot hoften hennes og fulgte lyden av stemmen hennes gjennom leiligheten.
Svimmelheten som drev henne innover.
Etter besøket på kirkegården reiste Carol seg for raskt opp ved siden av bilen sin; det virket som om bakken under føttene hennes beveget seg. Hun hadde ikke spist lunsj ennå og følte seg ikke trygg nok til å kjøre.
På den andre siden av gaten lå en kafé med en tavle hvor det sto: HUNDER VELKOMMEN. Under et bord ved vinduet lå en golden retriever og sov. Det var betryggelse nok for henne.
En servitør ved navn Mary hilste vennlig på dem og beundret Benny. Carol bestilte en liten kaffe, som kostet 4,25 dollar. Hun skulle akkurat til å hente lommeboken sin da eieren av kafeen, Christopher, sa noe bak disken.
Side 2 av 6
