Naturlig.
For mange år siden stilte han til valg som formann i den lokale golfklubben.
For Henry hadde det vært et viktig øyeblikk den gangen.
Han var stolt av kandidaturet sitt.
Han kjente mange medlemmer.
Han hadde drevet valgkamp.
Han hadde holdt samtaler.
Han hadde prøvd å overbevise folk om at han var den rette kandidaten.
Og Martha hadde støttet ham den gangen.
Henry husket til og med spenningen rundt avstemningen.
Han hadde ikke laget resultatet.
Han hadde tapt.
Men han visste likevel nøyaktig hvorfor.
Han hadde ikke nok stemmer.
Martha så på ham.
Du manglet 73 stemmer, husker du?
Henrik forble taus.
Veldig sakte forandret ansiktsuttrykket hans seg.
😳
Han så på Martha.
Martha så seg tilbake.
Ingen av dem sa noe.
Og det var nettopp det som gjorde det morsomt.
Hvorfor er 73 stemmer så viktige? 😂
Frem til det øyeblikket hadde Henry prøvd å forstå Marthas uttalelser.
Første gang involverte det en bankmann.
Andre gang for en lege.
To personer.
To problemer.
To såkalte løsninger.
Men nå sa Martha:
Du manglet 73 stemmer.
Henry trengte egentlig ikke å spørre om noe lenger.
Vitsen sier det ikke direkte.
Og det er nettopp derfor punchlinen fungerer.
Lytteren eller leseren må ta det manglende steget selv.
Henry trengte 73 ekstra stemmer.
Ifølge sin egen historie hadde Martha hatt en lang historie med «gode grunner».
Og plutselig begynner betydningen av ordet «tre ganger» å høres ganske fleksibel ut.
Henry ser sannsynligvis tilbake på den gamle valgkampen sin.
Syttitre stemmer.
Syttitre personer.
Og så kommer erkjennelsen.
«Vent litt …»
😂
Det er vitsens kraft.
Punchlinen er ikke fullt ut oppgitt.
Publikum kan fullføre den selv.
Forskjellen mellom de to første gangene og den tredje gangen
Humoren oppstår først og fremst fra oppbyggingen.
Den første situasjonen er allerede overraskende.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 7 av 11
