Martha innrømmer at hun har vært utro.
Men hun gir en begrunnelse som, innenfor vitsens absurde logikk, høres nesten edel ut.
Hun ville redde huset deres.
Så kommer den andre tilståelsen.
Nok en gang har hun en «god grunn».
Denne gangen var det enda viktigere:
Henrys helse.
Som et resultat tenker lytteren at Martha kanskje hadde gjort noe hver gang for å løse et stort problem.
Et mønster er i ferd med å tegne seg.
Problem → Martha gjør noe uventet → problemet er løst.
Og så kommer den tredje situasjonen.
Henry tror kanskje at han vil få en forståelig forklaring igjen.
Men i stedet hører han om et valg.
Ikke et spørsmål om liv eller død.
Ikke forebygging av hjemløshet.
Ikke en medisinsk nødsituasjon.
En golfkølle.
Og ikke en eneste stemme.
73 stemmer.
Det tallet avslutter vitsen.
Marthas «gode grunner» blir mer og mer absurde 🤭
Humor dreier seg ofte om kontraster.
Når en historie begynner med en veldig alvorlig situasjon, forventer man en alvorlig slutt.
Men når historien deretter tar en helt uventet retning, dukker den komiske effekten opp.
Det er her alt begynner nesten tragisk.
En eldre mann tror at han kanskje har misforstått hele ekteskapet sitt.
Kona hans innrømmer at hun har vært utro tre ganger.
Det høres i utgangspunktet ut som et dramatisk familiedrama.
Den første grunnen er allerede overraskende.
Det andre gjør historien enda mer komplisert.
Men den tredje forandrer hele atmosfæren.
For nå må Henrik trekke konklusjonen selv.
Og jo mer du tenker på situasjonen, desto mer absurd blir den.
Første gang involverte det én person.
Andre gang, igjen for én person.
Men den tredje gangen, ifølge implikasjonen, var det behov for mange flere mennesker.
Det gjør tallet 73 så effektivt.
Det er ikke et tilfeldig tall som nevnes til slutt.
Det er akkurat det antallet stemmer Henry manglet.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 8 av 11
