Hvorfor føler vi noen ganger at resultatet «beskriver oss perfekt»?
En viktig grunn kan være at personlighetstekster ofte inneholder egenskaper mange mennesker kan kjenne seg igjen i.
De kan for eksempel beskrive en person som omsorgsfull, selvstendig, følsom, kreativ eller målrettet. Dette er egenskaper som finnes i ulike grader hos svært mange mennesker.
Når vi leser en slik beskrivelse, kan vi automatisk knytte den til bestemte erfaringer fra vårt eget liv.
Hvis testen sier at vi har en sterk intuitiv side, kan vi plutselig huske en situasjon der vi fulgte magefølelsen. Hvis den sier at vi er lojale, tenker vi kanskje på en venn eller et familiemedlem som vi alltid har støttet.
På denne måten blir testen nesten som et speil.
Det er ikke nødvendigvis testen som kjenner oss. Det kan være vi selv som begynner å fortelle vår egen historie gjennom det vi leser.
Vi ser verden på forskjellige måter
En annen fascinerende del av disse testene er at to personer kan se nøyaktig det samme bildet og likevel legge merke til forskjellige ting først.
Den ene kan fokusere på en bestemt form, mens den andre umiddelbart legger merke til bakgrunnen.
Dette minner oss om at oppfatningen vår ikke alltid er identisk med andres.
Vi har forskjellige erfaringer, vaner, interesser og måter å rette oppmerksomheten på. Derfor kan det være interessant å sammenligne svarene med venner eller familie.
Et slikt lite eksperiment kan også føre til gode samtaler.
«Hva så du først?»
«Hvorfor la du merke til akkurat den detaljen?»
«Kjenner du deg igjen i beskrivelsen?»
Noen ganger kan disse enkle spørsmålene føre til en langt mer interessant samtale enn selve testen.
Det handler mer om refleksjon enn om diagnose
Det er viktig å huske at denne typen tester ikke bør brukes til å stille diagnoser eller trekke bastante konklusjoner om et menneskes personlighet.
Et enkelt bilde kan ikke fortelle om noen har en bestemt psykisk tilstand, hvordan de vil oppføre seg i fremtiden eller hvilke egenskaper de definitivt har.
Personlighet er mye mer kompleks enn det.
Den formes av genetiske faktorer, oppvekst, erfaringer, relasjoner, miljø, kultur og mange andre forhold. Dessuten kan mennesker forandre seg gjennom livet.
En person som er svært sjenert i én periode, kan for eksempel bli langt mer trygg senere. En som tidligere unngikk forandringer, kan etter hvert bli mer eventyrlysten.
Derfor bør slike tester først og fremst brukes som et morsomt verktøy for selvrefleksjon.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 2 av 5
