Den dukker nesten opp av seg selv og vokser langs gjerder, mellom heller, i gresset og til og med i de mest forsømte hjørnene av hagen. Mange ser på den bare som et plagsomt ugress og er raske med å fjerne den. Likevel har denne beskjedne planten en lang historie innen tradisjonell matlaging og urtekunnskap. Vi snakker om løvetannen – en av de mest gjenkjennelige ville plantene, men også en som ofte blir undervurdert.
Hvis du har sett den i hagen din, har du sikkert lagt merke til de karakteristiske gule blomstene som omvandler plener til små, gule flekker om våren. Senere visner blomsten, og i stedet dukker det kjente, dunete frøhodet opp – det som barn elsker å blåse på.
Men bak det hverdagslige utseendet skjuler det seg en plante som i århundrer har spilt en rolle i ulike tradisjoner og matkulturer. Løvetann brukes i spesifikke oppskrifter, og både blader, blomster og røtter har lenge vært en del av tradisjonell bruk i ulike kulturer.
Det er nettopp dette som gjør planten så interessant. Den er ingen «mirakelkur», og bør heller ikke fremstilles som en erstatning for medisinsk behandling; den er imidlertid et fantastisk eksempel på hvordan mange nyttige planter vokser rett rundt oss uten at vi engang legger merke til det.
Løvetann er en flerårig urt som tilpasser seg svært godt ulike forhold. Den kan vokse på solrike steder, på plener, langs veikanter og i hager. Roten er kraftig og trenger relativt dypt ned i jorden – noe som er en av grunnene til at planten dukker opp igjen selv etter at den er blitt slått.
Det gule blomsterhodet er egentlig en samling av mange små enkeltblomster. Etter blomstringen dannes frø med dunete «fallskjermer» som fraktes av vinden. Dette gjør at en enkelt plante lett kan spre frøene sine over store avstander.
Denne evnen er både grunnen til at gartnere anser den som en uvelkommen gjest, og grunnen til at løvetannen er så utbredt.
Men hva kan vi bruke den til?
Først og fremst – på kjøkkenet.
Unge løvetannblader brukes tradisjonelt i salater og andre retter. De har en lett bitter smak som passer godt sammen med andre grønnsaker, sitronsaft, olivenolje eller nøtter. Eldre blader har en tendens til å være mer bitre, og derfor foretrekkes de unge bladene til matlaging. Det er imidlertid svært viktig å understreke ett poeng: Du bør ikke spise planter som er plukket på steder der du ikke vet hvordan området er blitt behandlet.
En løvetann som vokser langs en trafikkert vei, er for eksempel ikke egnet som mat. Det samme gjelder planter fra områder som kan ha blitt behandlet med ugressmidler, sprøytemidler eller andre kjemikalier.
Hvis du har tenkt å bruke en viltvoksende plante, må du være sikker på at du har identifisert den riktig, og forsikre deg om at voksestedet er egnet.
Løvetannroten har også en interessant historie. Når den er renset og tørket på riktig måte, brukes den tradisjonelt til å lage drikke – blant annet av brente røtter, som i enkelte kulturer fungerer som et alternativ til kaffe.
Her er det imidlertid viktig å skille mellom tradisjonell bruk og medisinske påstander. At en plante har blitt brukt i generasjoner, betyr ikke automatisk at den kan kurere sykdom eller erstatte foreskrevet medisinsk behandling. Dette skillet blir ofte oversett i artikler på nettet.
Løvetann inneholder ulike plantestoffer og næringsstoffer, og de unge bladene kan inngå i et variert kosthold. Det er imidlertid ikke nødvendig å tillegge planten utrolige medisinske egenskaper for å kunne sette pris på den.
Noen ganger er den virkelige historien interessant nok i seg selv.
Løvetannen er for eksempel en fantastisk plante sett fra et naturperspektiv. Blomstene gir mat til ulike insekter, særlig i perioder da det er få andre blomstrende planter.
Det betyr at en liten, gul blomst i gresset kan være viktigere for det lokale økosystemet enn vi kanskje tror.
Det betyr selvsagt ikke at vi bør la enhver løvetann ta over hagen. Hvis du ønsker en velstelt plen eller et ryddig blomsterbed, er det helt greit å begrense spredningen.
Men før du fjerner alle plantene, kan det være verdt å la noen få stå igjen på et egnet sted.
Løvetann er også et godt eksempel på en plante som ikke krever noe spesielt stell. Den trenger verken nøye vanning, spesialjord eller kompliserte hagebruksteknikker. I mange tilfeller gjør naturen nesten hele jobben.
Det er nettopp derfor folk ofte spøker med at hvis du vil dyrke løvetann, er alt du trenger å gjøre å slutte å fjerne dem.
Men det finnes også en annen grunn til at denne planten vekker interesse: De ulike delene av den kan brukes på forskjellige måter.
Blomstene kan for eksempel brukes i hjemmelagde matretter. I enkelte tradisjoner brukes de til å lage sirup eller andre produkter, selv om oppskrifter og fremgangsmåter varierer betydelig.
Bladene kan tilsettes i salater når de er unge og høstet fra et rent sted.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 1 av 3
