En æra som verdsetter øyeblikket, ikke varigheten
Vi lever i en kultur som hyller det nye og det umiddelbare. Dype, trofaste forhold, som krever tålmodighet og langsiktig forpliktelse, har noen ganger vanskeligheter med å finne sin plass i denne sammenhengen. En mors kjærlighet, stabil og diskret, kan virke «mindre spennende» i møte med konstant daglig stimulering.
Uløste sår som bringes uten ord
Noen mødre bærer med seg udekkede behov fra sin egen barndom. Uten å innse det, søker de anerkjennelse fra barna sine de aldri fikk. Barn fornemmer dette, selv om ingenting blir sagt. De oppfatter denne emosjonelle tyngden og skaper avstand for å unngå å bli overveldet av den. Det er ikke forlatelse, det er en grense som settes i stillhet.
Å forstå disse mekanismene legger allerede grunnlaget for et friere og mer ekte forhold.
