Det kan påvirke vår atferd uten at vi bevisst velger å gjøre det.
Hva skjer etter et dødsfall?
Etter døden slutter kroppen gradvis å fungere, og naturlige biologiske prosesser settes i gang.
Celler og vev begynner etter hvert å brytes ned. Bakterier og andre mikroorganismer spiller en viktig rolle i denne prosessen.
Ulike kjemiske forbindelser dannes under nedbrytning.
Et av de mest kjente stoffene som er forbundet med nedbrytning er putrescin . Dette stoffet kan dannes når aminosyrer brytes ned under nedbrytningen av organisk materiale.
Forresten forekommer ikke putrescin utelukkende under menneskelig nedbrytning. Det kan også dannes under nedbrytning av annet organisk materiale.
Dessuten er den karakteristiske lukten forbundet med nedbrytning ikke et resultat av et enkelt stoff. Den involverer en kompleks kombinasjon av forskjellige flyktige forbindelser.
Forskere har imidlertid en spesiell interesse for stoffer som putrescin fordi de kan påvirke atferd og unngåelsesresponser.
En gammel overlevelsesmekanisme?
Fra et evolusjonært synspunkt er det logisk at dyr prøver å gjenkjenne signaler om fare.
For våre fjerne forfedre kunne tilstedeværelsen av et dødt dyr eller en råtnende kropp være viktig.
Det kan for eksempel indikere sykdom, infeksjon, et rovdyr eller en annen trussel.
Dyr i dag reagerer fortsatt på lukter forbundet med fare eller nedbrytning.
De kan unngå et område, bli mer årvåkne eller endre atferd.
Det reiser et interessant spørsmål:
Har mennesker kanskje fortsatt et lignende biologisk varslingssystem?
Forskere har forsøkt å få mer innsikt i dette.
Eksperimenter med dufter
Forskere som Arnaud Wisman og Ilan Shira har undersøkt hvordan folk reagerer på visse kjemiske lukter knyttet til menneskelige kroppsprosesser og nedbrytning.
I slike eksperimenter visste ikke deltakerne alltid nøyaktig hvilken duft de skulle lukte.
Forskerne så deretter på endringer i atferd, humør og oppmerksomhet.
Resultatene var interessante fordi visse dufter potensielt kunne påvirke hvordan folk nærmet seg omgivelsene sine.
I noen studier ble det funnet indikasjoner på økt årvåkenhet eller unngåelsesatferd.
Det betyr imidlertid ikke at deltakerne bevisst trodde de luktet «lukten av død».
Det er nettopp det motsatte som gjør forskningen så interessant.
Side 2 av 5
