Og kanskje det til syvende og sist er mye mer interessant.
Fordi i stedet for å spørre deg selv:
Tenker han på meg?
du kan også spørre deg selv:
«Hvorfor betyr denne personen så mye for meg akkurat nå?»
Det kan åpne opp for en helt annen samtale med deg selv.
Hva kan du gjøre hvis noen blir i tankene dine?
Prøv å ikke skyve tanken bort med en gang.
Jo hardere du prøver å forvise en bestemt tanke, desto mer oppmerksomhet gir du den noen ganger faktisk.
Prøv heller å være nysgjerrig.
Spør deg selv, for eksempel:
Hvilken følelse får jeg når jeg tenker på denne personen?
Er det sorg?
Ønske?
Sinne?
Hvile?
Angre?
Eller kanskje bare nostalgi?
Deretter, spør deg selv:
Savner jeg virkelig denne personen, eller savner jeg en periode i livet mitt?
Og enda viktigere:
Hva forteller dette minnet meg om hva jeg trenger i dag?
Kanskje du lengter etter tilknytning.
Kanskje for et eventyr.
Kanskje mot anerkjennelse.
Kanskje mot konklusjon.
Side 9 av 10
