Å ta vare på huden min og omfavne min naturlige natur, og legge til filtre på bildene mine, ble plutselig inkonsekvent. Jeg lengtet etter konsistens, sannhet. Ikke et overpolert ansikt, men mitt eget, akkurat som det er.
Jeg demoniserer ikke filtre, men jeg har oppdaget gleden ved å vise meg selv uten kunstighet. Denne autentisiteten har gjort meg mer godt enn jeg kunne ha forestilt meg.
I dag bruker jeg mindre tid på å se på speilbildet mitt, mindre tid på å bekymre meg for regn, varme eller svette. Ved å kvitte meg med sminke har jeg fått noe mye mer verdifullt: et mer fredelig forhold til meg selv. Og nå vet jeg at det vakreste tilbehøret noen kan bruke er selvtillit.
Side 4 av 4
